Dagens Næringsliv, lørdagsmagasinet. 16. juli 2005.

Filosofisk fiolin.

Fiolinisten Geir lnge Lotsbergs solo-cd med musikk fra tre norske samtidskomponister, er filosofi på plate.

Ett verk fanger umiddelbart denne anmelders interesse før en tone er hørt: "En sommerkveld... Meditasjon over Marguerite Duras" (1991) av Synne Skouen. Mange vil kjenne henne som kulturdebattant, som komponist er hun dessverre lite profilert. Hun var elev av 12-tonemodernisten Finn Mortensen på slutten av 1970-tallet. Om Mortensens undervisning ble det sagt at ban aldri prakket sitt system på elevene. Men heldigvis, sier vi nå, var det en og annen som lot seg påvirke av Mortensens punktuelle musikk med mange pauser og brå vekslinger mellom lys og mørke, sterkt og mildt, langt og kort. Synne Skouen var en av dem.
Ekstreme minutter. Duras-stykket er på syv minutter og består av en rekke musikalske scener der ekstremene følger på hverandre, men ikke nødvendigvis tett. Melodistrofene kan være lange, men kan plutselig avbrytes av et lite pizzicato-punktum eller en kort strofe på en fjern streng. Enkelte faste intervaller gir fragmentene enhet. Her er det fullt lov a se for seg bilder og føle stemninger. Den første regndråpe en sommerkveld, gjerne det. Bilder er i hvert fall hva Skouen har opplevd sterkest ved Duras' tekster.
"Aching hard aching soft", 2000; av Magnar Åm, er et annet stemningsorientert verk. Innspillingen er gjort i Vigelandmuseet med en enorm etterklang som blir en del av stykkets identitet. Her møter vi en ustoppelig musikk med lange linjer og mer spisst akkordspill. Det er et forsøk på å uttrykke smerte musikalsk, og smerten har sine underlige tidsforløp, sine skalaer av intensitet og farge. Vi kan føle noe av det i kroppen under lyttingen.
A la Kraftwerk. Komponisten Nicolay Apollyon (tidligere Kjell Johnsen) vil i coverteksten gi inntrykk av en sterk teoretisk vinkling av musikk, blant annet detaljerte studier av frasering og aksenter i renessansen, samt moderne datateknologi. Dette hindrer ham ikke a fremstå som en fabulerende musikant. "Episeme" (2002) er nærmest i post-Bartok spillemannsstil, mens "MNEMonics" (1999) tar i bruk "live electronics". En pc tar opp solisten under avspillingen og sender nokså umiddelbart tonene ut igjen, noen ganger som et nært e kko, andre ganger omformet til store harmoniske klanger à la Tangerine Dream og Kraftwerk. Musikken vil kanskje vise hva den franske filosofen Henri Bergson var opptatt av: Det vi kaller et nå, er så ladet med assosiasjoner og forventninger at det knapt kan kalles et nå.
Honnør til fiolinist Geir Inge Lotsberg, selvsagt for utførelsen, men også for å ha søkt etter musikk som vil være noe mer enn musikk.

TRON JENSEN

Geir Inge Lotsberg, fiolin
Works by Apollyon, Skouen Åm
Afontibus 2005

Vårt Land - tirsdag 1. november 2005.

Musikk som streber etter det tredimensjonale og balanserer i rommet.
Anmeldt av Lars O. Flydal

Nye rom i musikken.
Å høre Geir Inge Lotsbergs nye innspilling for solo-fiolin er som å komme inn i nye, uoppdagene rom. Følelsen av å møte uvante proposjoner og linjeføringer, symmetri og ubalanse på samme tid, er slående.
I hovedverket, Magnar Åms "aching hard, aching soft", er rommet konkret og inngår som en del av komposisjonen. Emmanuel Vigeland-museet er en aktiv lydkulisse i Åms kontemplative ferd innover i store spørsmål som "følelsen av å bli nektet tilgan til ens egentlige kilder, samtidig som man føler seg ivaretatt og inkludert av den samme kilden". Lotsberg tilfører en likevekt til komposisjonen gjennom det søkende uttrykket. I sin forvaltning av dette sterke materialet skaper han balanse mot de sterke kreftene i rommets egne klanger. Han skaper en dynamisk dialog mellom instrumentet og det tredimensjonale i rommet. Selv om det er et møte med både ensomhet og smerte skimrer det av håp, og ustøheten ender opp i en balansert sum.
Sammen med Synne Skouens meditasjoner over en Sommerkveld og to verker av Nicolay Apollyon utgjør platen et møte med viktig samtidsmusikk. Og Geir Inge Lotsberg demonstrerer hvor vidt musikalsk spenn det er mulig å favne ved hjelp av bare en fiolin.

Smaalenenes Avis 12.07.2005:
Alene med en fiolin. Anbefales!

GEIR INGE LOTSBERG : "Musikk av Apollyon, Skouen og Åm", Afontibus ATB CD-04 (2005) Spilletid: 64:01

Geir Inge Lotsberg viser med all tydelighet at han holder meget god internasjonal standar på denne platen med samtidsmuiskk av Magnar Åm, Synne Skouen og Nicolay Apollyon.
Platas desiderte høydepunkt er Magnar Åms "Aching hard, aching soft", innspilt i det akustisk fantastiske Emanuel Vigeland Museum i Oslo. Dette verket fra 2000 er som skapt til denne salen og Lotsbergs samspill med akustikken legger en helt spesiell sfære rundt den klingende opplevelsen.
Plata innledes og avsluttes med musikk av Nocolay Apollyon. "Épiséme " fra 2002 og "MNEMonics" fra 1999 - to verk som er svært så ulike i form. "Épiséme" peker tilbake til den bysantiske og venezianske stilen, mens "MNEMonics" er et verk skap i det elektroniske IRCAM-studioet i Paris. Og Apollyons fantasirike bruk av elektronikk settes opp mot den ensomme fiolinen på en særs spennende måte. Dette er et verk som gir lytteren en fasinerende lydopplevelse. Begge verkene er derfor med på å gi utøveren en bredt musikalsk spekter å spille på - og Lotsberg fremfører disse med overbevisende dyktighet.
Synne Skouens "Une Soiree d'éte..." fra 1991, er et " mildt" verk, nesten nyromantisk i stilen, fra denne samtidskomponistens hånd. Musikken er skrevet til Oslo kammermusikkfestival og er skrevet til Arve Tellefsen.
Lotsberg nye plate gir et fint bilde på norsk samtidsmusikk for fiolin og anbefales varmt.
Av: Trond Erikson