The selection of pieces presented here (ATBCD-09) shows a variety of approaches to writing polyphonic music for solo violin. The violin as an instrument has great expressive flexibility. At the same time, there are limitations with regard to scope, double-stop combinations and performance styles that place significant constraints on the choices open to composers.
Every composer relates in some way to J. S. Bach’s masterly polyphonic compositions for solo violin from 1720. The collection of works from the past 35 years on this recording demonstrates that Bach's legacy, rather than imposing limitations, serves as an inspiration in seeking to vary the expressive idioms that can be elicited from an unaccompanied violin.

Det foreliggende utvalget (ATBCD-09) av stykker viser forskjellige tilnærminger til å skrive flerstemmig musikk for fiolin solo. Den uttrykksmessige fleksibiliteten som fiolinen gir er stor. Samtidig finnes det begrensninger knyttet til omfang, dobbeltgrepskombinasjoner og spillearter som legger avgjørende føringer for komponistenes valg.
En hver komponist kan ikke unngå å forholde seg til J. S. Bachs fullkommne polyfone komposisjoner for fiolin solo fra 1720. Denne platens samling av verker fra de siste 35 årene beviser at arven fra Bach ikke er noen begrensning men snarere en inspirasjon til å finne flere måter å uttrykke seg gjennom en fiolin uten akkompagnement.